31 juli: Bageriet, Søgne.

Som du ser så gikk dette også bra. Søgne satt langt inne, men da det løsnet ble det bra. Masse folk på den første konseten arrangert på Bageriet noensinne!

Budstikka her ute skrev forhåndsomtale her  og kom også på kvelden og tok bilder, så det kommer vel noe der etterhvert.

Og som en ekstra bonus dukket et par suverene fjes fra fortiden opp, ta en titt på disse to luringene:

Turen var komplett, jeg har gjennomført og la meg i all anstendighet inrømme – det har vært en nytelse!

Da går bloggen mot slutten, tenker å poste en liten kavalkade imorra!

Takk for følget…..


Asbjørn i Agder mønstrer av!

Det har vært en fantastisk måned.

Det ble 30 jobber på 31 dager, og i alle kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder.

Jeg er sliten, men oppløftet og takknemlig, og veldig begeistret over landet og ikke minst folket!

Hjertelig takk til alle som hørte på, til alle som lot seg begeistre og fortalte meg det, til alle som arrangerte og de som hjalp til på en hel masse underlige vis.

Spesiell takk til Louis for booking, Nils Petter og Kjetil for utstyr, Rune for plakat, Johnny for backup-piano og alle gjestene som har stilt velvillig opp for småmynt! Og ikke minst takk til trofaste Mæhlum og Holm. Amen!

Her er en liten bildekavalkade avslutningsvis. På gjensyn Agder!


30 juli: Korpspaviljongen Evje, Evje og Hornnes

Dersom biler kunne klappe og smile hadde dette vært topp, hvis været hadde vært fint også da. Dette var utsikten min fra scenen – men jeg fant noen fjes her og der, og det som så litt grått og trist ut ble helt fint; noen smil og noen begeistrede tilrop.

Men det er klart, det var skikkelig dritvær, og til kvelden skulle det bli liten storm. Jeg var jo under tak…

Men det ble altså første “sydvest-gig”

Og jeg har glemt å nevne; for noen dager siden kom min kjære pianokrakk til rette igjen etter at jeg glemte den igjen under et stabbur i Valle. Takk for hjelpen! Ellers har jeg holdt glemmingen ganske godt i sjakk. Bra Asbjørn.

Til slutt denne kjerra, de har en egen stil oppe i dalen…


29 juli: Joker Birkeland, Hægebostad

Ja, det heter Birkeland her også. Her var dagens oppgave å hente strøm hos Joker for så å..

Spille på plassen på utsida her.

Det ble regn selvfølgelig, avisen kunne melde om at dette har vært den mest regnfulle sørlandssommeren på 150 år! Vel, jeg har vel på en slags måte vært heldig for det har igrunnen gått bra alle dagene, stort sett tørre sokker.

Jeg flytta inn i gangen utenfor Joker og en hyggelig butikk/kafé hvor innehaveren var musikant selv.

Det skulle vise seg å bli riktig koselig- en liten, men god gjeng fra 6 mnd til sikkert over 70 år hørte på, og gitarkassa runda 400,- på en liten time. Bra!

Fædrelandsvennen viet meg litt oppmerksomhet også – hyggelig.

Og så er det vel på tide å trekke frem disse to:

De får en varm hilsen fra meg. Det var vel omtrent de to CDene jeg hadde tatt med, så jeg har hørt på disse hver dag. Enten den ene eller begge. Og min lille betraktning er; jeg tror Bobs musikk vil leve lengst – fordi det begynner å bli litt tungt å sette på Paul, men Bob er like god å lure inn i spilleren hver gang. Tenk litt på det du som skulle komme til å lese dette.

 


28 juli: Statoil, Kvinesdal

Det finnes jo mange måter å feire bursdagen sin på. Dette er én.

Var vel medium motivert da jeg rigget opp til jeg fikk koblet opp anlegget. Så dyttet jeg i ipoden og spilte “Hymn To Freedom” med Oscar Peterson Trio så det ljomte i Kvinesdal.

Det gav meg den underlige følelsen man kan få av musikk av og til; at alt er fint, at livet er rart men fantastisk, og at denne dagen er helt spesiell.

Så da var det bare å spille på.

Etterpå åt jeg pølse,is,sjokolade og brus.

Idag var det opp med kassa. Jeg fikk 133,- Ikke verst på en tirsdags formiddag i fellesferien utenfor allfarvei tenkte jeg.

Det var nostalgisk å kjøre den gamle veien over Kvinesheia og stoppe på selveste “Utsikten”.

Jeg nøt den vakre naturen over heia.

 


27 juli: Høgtun, Marnardal

Hit var dagens mål. Et stort tun med flere bygninger, noe nye påbygg, fine selskapslokaler og museum.

Men først….

Business-møte med mr Holbrook. På Statoil Vesterveien, selvfølgelig. Ble jeg litt for engasjert i armbevegelsene utløste jeg fotocella for døra. Jeg hadde parkert foran gasspumpa, og der stod det fire biler i kø og ventet troskyldig. Sorry…

Men altså til Høgtun.

Jeg spilte i peisestua, det ble svært hyggelig og intimt. Små smell og spraking fra peisen, stille klirring fra kaffeskåler, og regnet utenfor.

Etterpå satt vi her og spiste vafler og drakk kaffe.

Disse fulgte med fra veggen!

Ingen turde ta den siste halve vaffelplata, og er’n ikke spist ennå, ja så ligger’n der ennå!

 


26 juli: Hillestad Galleri, Åmli

Jeg hadde hørt om den hjemmebakt kringla her oppe.

Og rett ut sagt; det er den beste kringla jeg har spist.

Galleriet er diverse brukskunst og smykker og glass…

Kniver…

Og annen kunst og installasjoner, og moroting for de små i skogen osv

De har holdt på i 25 år her oppe, og det er en deilig plass.

En jovial om enn en noe uvanlig scene, her sees dagens gjest Jonas Alaska på scenen. “Backstage” er et toalett og “midstage” en grill.

Alaska er en svært begavet ung låtskriver og fremfører på gitar vokal og munnspilling. Og litt helt lokalt.

Det ble en fiiin formiddag, selv om jeg skulle ønske at tyskere kunne ha en liten lapp på seg slik at jeg visste hvem og hvor mange som ikke forstod et kvekk, men det er jaggu kult gjort å sitte en hel konsert på norsk og ikke skjønne et kvidder.

Så badet jeg i Tovdalselva. Min barndoms elv…

 

 


25 juli: Langøy, Vegårshei

Denne konserten var litt diffus i formen hadde jeg på følelsen, og jeg skulle langt inn i hjertet av kommunen.

Jeg passerte sauer igjen

Og mye rart til salgs oppover her….

Vips, så var jeg ved en av Vegårs’ bredder (dette vakre over 2 mil lange vannet med 365 øyer og stor fisk i følge “turistkontoret”), på den gamle skolen Langøy.

Jeg hadde ikke sett en kjeft noe sted siden jeg svingte av fra E18, og tenkte at her ble det virkelig solokonsert, men så var det fire voksne og to-tre barn på badetur, og jeg fant et partytelt fra fiskerfestivalen tidligere i år inne i bygget, og rigget meg til på utsiden vendt mot mitt lille publikum.

Så ble klokka ti på konsert og så dro de som var der.

Fem på tok det til å dukke opp folk fra alle- og ingensteder og plutselig var det over 50 stykker der.

Det var et nydelig publikum, men da en heftig regnskyll kom midt i ble flesteparten forflyttet til under trær og huset…

Det ble en topp kveld, folk kjøpte Cder, og så 5 minutter etter endt konsert spredte folk seg til alle kanter, og som ved et trylleslag var jeg igjen helt alene….

En fugl fløy stønnende rundt. Et sted langs vannet drev en trumpeter høydetrening.

 Rigget ned, pakket og la nøkkelen under matta.

Virkelig en perle, men det er jo mygg og slikt her.


24 juli, Kystkultursenteret, Lindesnes

Etter tre-fire dager på denne nydelige hytta var tiden inne for å…Og å lyse velsignelsen over Reme-fjorden

Jeg skulle ikke langt, bare videre sør og ut til norges sydligste punkt: Lindesnes Fyr. Trodde jeg.

Men det skulle vise seg at Kystkultursenteret - en for meg ukjent perle lå en liten mil før fyret

Bygget er tegnet av landsdelens kanskje mest kjente arkitekt Thilo Schoder i 1948, og var tidligere fabrikk for fiskeforedling, hermetikk og tønneproduksjon.

Ovenpå drev disse tøffe kara turistversjonen av et bøkkerverksted – tønneverksted, med gamle redskaper. De” kjørte en bunn” for meg, som de sa.

Det ble ikke storinnrykk, men særdeles hyggelig og folk fikk fiskesuppe med i prisen, og en nyankommen seilskute hadde med seg snakkende papegøyer som jeg pratet med.

Slik stod man, med effektbokser og antikke hermetikkbokser hulter til bulter…

Sees igjen.


23 juli: Pakkhuset, Farsund

En lun og trivelig aften foran en liten gjeng på uteserveringa til legendariske Pakkhuset. Noen bluesbikere fra Moss var i storform!

En blid lokal gjest: Halvard Høiberg, en knall gitarist!

Her tar han sørlandssjarmøretappen og erklærer like godt at CB-ølet er bedre enn all Tsjekkisk øl! Denne karen ser vi nok mer til på sørlandet.

Pakkhusets helt egen hall of fame er en svært subjektiv men fasinerende oversikt over norsk musikkhistorie de par siste tiår, her er noen vakre glimt:

 Vi kommer igjen. Og en vakker dag kanskje på veggen….